En forestilling basert på Hedda Gabler av Henrik Ibsen. Framført av Tora Dietrichson, Ingrid Alice Kolnes Aas, Eirik Hallert, Oddne Lekang Hølaas og Andreas Gregersen.

☆☆☆☆☆

Konseptet bygger på en engelsk ide: Shitface Shakespeare, hvor skuespillere framfører Shakespeare, og hvor en av skuespillerne (tilfeldig valgt) har drukket tett de siste 4 timene før forestillingen begynner. Denne må også drikke underveis i forestillingen dersom publikum ønsker det.

Denne kvelden var det Jørgen Tesman (Hedda Gablers mann) som hadde trukket "fyllestrået", og som resten av ensemblet måtte forholde seg til. Denne skuespilleren hadde hoppet inn på kort varel, og han hadde derfor kanskje mindre erfaring med å håndtere konseptet, noe som absolutt kunne gjøre forestillingen morsom og interessant. Han hadde kanskje heller ikke fått satt seg så ordentlg inn i selve handlingen/teksten i Hedda Gabler som kreves i denne situasjonen, noe som også kunne bli veldig morsomt og interessant etterhvert som fylla siger inn over skuespilleren og fjerner mer og mer av selvkritikken.

Å være full og spille teater er utfordrende både for skuespilleren det gjelder, og for resten av ensemblet. Hovedsakelig fordi man skal spille en rolle mens man er full, ikke gjøre rollen man spiller full. Det er den fulle skuespillerens samspill med et edru ensemble som gjør forestillingen morsom, spennende, uforutsigbar, utfordrende, kort sagt: morsom. Og forestillingen er morsom, mest takket være gjengen av skuespillere og musikeren som står rundt Tesman. De har stålkontroll på situasjonen og lager et univers hvor den fulle skuespilleren som spiller Jørgen Tesman får utfolde seg til fulle. De har en trygghet som må komme ut i fra et grundig forarbeid: hvilke scener som skal være med og hva som må til for å drive historien videre. De er trygge på hverandre, de liker hverandre, de er morsomme i sitt samspill og det er helt tydelig at de elsker teater. De utfordrer, leker og støtter hverandre etterhvert som situasjonene utvikler/utarter seg og forestillingen blir mer og mer forutsigbar.

Det er en sann svir å være sammen med denne gjengen og med folka i salen. Det blir som å være på et nachspiel i frøken Dianas salonger etter en fest hos asessor Brack. Håper inderlig at jeg får sett mer til denne gjengen. Jeg vil gjerne få beskjed om når de skal spille "Fruen fra havet" og Tora Dietrichson har trukket fyllestrået og skal spille Ellida Wangel. Det gleder jeg meg skikkelig til.

— Roy Lie Jonassen
(førstelektor i teater og ballettformidling)