THROWAWAY- Med Helene Abrahamsen og Mats Eldøen fra det andre teateret.

☆☆☆☆☆

Hadde jeg kunne gitt 6 av 5 stjerner hadde jeg gjort det her. Helene Abrahamsen og Mats Eldøen fra Det Andre Teatret er helt vanvittig overbevisende i de sykeste scenarioer og med rekvisitter som er, ja – søppel. Jeg visste ikke hva det var jeg gikk til, så da jeg ble stoppet og spurt om jeg hadde noe med meg som jeg ikke trengte lengre, ble jeg litt satt ut, ganske forvirret og lurte på om jeg kanskje hadde gått feil. Men neida. Her skulle det improviseres med søppel – noe jeg må si at gjør godt for et bekymret hjerte etter klimarapporten fra FN.

Når man skal på impro vet man liksom aldri hva man skal få se (det er vel poenget), men jeg lo til jeg gråt i en time i strekk – en time som jeg må si at gikk altfor fort. I løpet av forestillingen var vi i en jungel på jakt etter et gammelt apetempel (kudos for ekstremt overbevisende apelyder går til Helene her), på verkstedet til en noe eksentrisk møbelsnekker som ønsket å bli til en stol (gjør vi ikke alle?) og på legekontoret hos en lege med en del ukonvensjonelle undersøkelsesmetoder – et øyeblikk tror jeg vi alle var bekymret for at Mats skulle slå Helene i hjel med et avbrekt kosteskaft i denne scenen, men våpenet viste seg (selvfølgelig) å være en veldig stor blyant – så feil går det altså an å ta.

Spesielt historien om spøkelset som ikke var skremmende nok må være noe av det morsomste denne kvelden hadde å by på. Mats går inn og ut i rollen som den franske spøkelsessjefen (han het nok Pierre, men jeg er ikke helt sikker) og den lille gutten Ola (nå finner jeg bare på) sømløst og Helene skapte en overaskende rørende karakter i det stakkarslige spøkelset som holder på å miste skremmelisensen sin – dødsgøy, men så begynner man jo også å lure på hvordan det er å bo i hjernen til disse menneskene, og det, det er skremmende.

Henrik S. Vernegg gjør en super jobb som DJ, og blir prikken over i-en gjennom forestillingen. 

Tusen takk for en latterlig gøy opplevelse, dere ser meg definitivt igjen!

5 av 5 stjerner

— Martine Borrevik