Solitudes av Pangea Produksjoner. Medvirkende: MiaVictoria Fürst, Kasper Becker-Andersen og Kevin Ulstad.

☆☆☆☆

Tre mennesker ligger under et tynt teppe da jeg kommer inn i salen. Solitudes, skal være en audiovisuell forestilling om ensomheten som rår ved oss alle. Forestillingen starter ved at de kommer seg langsomt fram opp og prøver å komme seg ut av teppet mens de også prøver å komme seg ut av salen. Dette går ikke. På ett eller annet vis er de fanget i hverandres selskap. En spennende begynnesle, men så blir liksom alt hengende i luften. Det er mange flotte øyeblikk, men disse bare fordamper. Mia Fürst har noen utrolig fine øyeblikk sammen med publikum, det er et desperat ønske om nærhet som kommer til uttrykk, og så blir det bare borte, det fordamper liksom. Kan hende dette er en del av ideen: livet vårt består bare av små øyeblikk som brått forsvinner (alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var livet), men den blir veldig uklar.

De er tre personer, den ultimale dramatiske sammensetning av mennesker. Fler trengs ikke for å utforske et tematikk på alle tenkelige måter. Og uansett om disse tre er fanget i hvert sitt ensomhetsunivers (solitude) eller ikke, så er de til stede i samme rom. Selv det å ignorere hverandre krever et samspill. En større utforsking av den problematikken ville nok ha gjort forestillingen rikere og mer nyansert. Slik den er nå blir det litt mange tilløp til handling som bare fordamper.

Dette er en eksamensforestillinger fra Nord universitet, All heder til aktørene, de får endelig testet ut og vist sine forestillinger for et større publikum. Men jeg sitter igjen med ett spørsmål: Hvor mye veiledning gir Nord universitet til sine studenter når det kommer til avgangsforestillinger? Jeg tror universitetet har litt å gå på her.

Siden dette er en eksamensforestillinger fra Nord universitet synes jeg at det er ugreitt å gi stjerner til forestillingene. Dette er forestillinger de har sugd fra eget bryst og som de endelig får muligheten til å vise og teste ut for et større publikum. Det fortjener de å gjøre uten å få "karakter"
Jeg gir dem imidlertid 4 stjerner for å de kom og viste oss forestillingene, og så vil jeg gi 6 stjerner til Oslo Fringe Festival som gav dem en arena til å gjøre det.

— Roy Lie Jonassen
(førstelektor i teater og ballettformidling)