Naughty cabaret

Av og med: Anna Marie Simonsen

Gjestespillere: Marie Kallevik Straume, Karoline Ryen, Elena Leon og Dona Kirikavi

☆☆☆☆

Forestillingen starter med en fødsel. Ut av veggen kommer en kvinne i orangerød kjole.  Foran er det masse rysjer. Det viser seg fort at rysjene ikke er pynt på kjolen, men åpningen på en stor vulva. Ut av denne vulvaen fødes lille Naughty.  Det er ingen lett fødsel, og enklere blir det ikke når etterbyrden er en liten rosa sparkesykkel som lille Naughty nesten må krype inn i moren for å få tak i.

En slik start på en forestilling gjør noe med en.  Det er bare å gi seg hen. Og lille Naughty er et lite sjarmtroll, selv om hun er både krevende og bortskjemt og forlanger det mest utrolige av både tilværelsen og oss som publikum. Og vi går med på å bli herset med, stemningen blant publikun stiger, hun er jo så søt.

Det er ikke så greit å håndtere virkeligheten helt alene, derfor er det godt at Naughty finner en rokkokoinspirert klovn i et hjørne, og som er villig til å hjelpe henne med det meste. Disse hjelpeoperasjonene åpner også opp for små øyeblikk av sann lykke for klovnen, de små øyeblikkene hun får være alene på scenen. For ikke å snakke om når klovnen får lov til å¨bakspelle. Etterhvert dukker gjestene opp, det blir både drag og burlesque.  Men det topper seg når "Hysteria" gjør sin entre. I tvangstrøye og med en rokkering i munnen. I tillegg ligger det tre rokkeringer på golvet.  Hysteria er plaget av en enorm kløe, og denne kløen resulterer i en fantastisk oppvisning med rokkeringene. Hun kvitter seg med tvangstrøya og og virkelig briljerer til hun er helt utslitt.  Men kløen har ikke gitt seg, det klør i underlivet. En hånd inn i vagina løser problemet. Ut igjen kommer en stor papirlapp. På den står det PATRIARKATET.  Ikke rart at hun klødde.

Hele forestillingen er et overflødighetshorn av glade (gale) infall. Det er så godt å oppleve at alvorlige temaer som dragproblematikk, queerness og det non-binære kan få komme til uttrykk på en glad og ganske skeiv måte. Det er jo først når en viser at en ikke tar seg seg selv så alvorlig, at en virkelig blir tatt på alvor.

Antall stjerner: 4

Roy Lie Jonassen (Teaterlærer og forfatter)