Bibby’s bonanza of the bizarre.

☆☆☆☆

Bibbis Bonanza of the Bizarre er en leken og underholdende feiring av det besynderlige!

Forestillingen har som visjon å gi scenekunstnere en arena hvor de kan prøve ut ideer (som kanskje kan være en smule sære) for et åpent, støttende og nysgjerrig publikum.  

Som publikummer får jeg følelsen av å ha havnet midt i et slags absurd talentshow. To identiske og smånevrotiske karakterer, som kaller seg «The Weird Sisters», fungerer som to litt merkelige konferansierer. 

Det første innslaget er av scenekunstneren Anna Marie Simonsen, som viser en del av sin egen forestilling Naughty (som også ble spilt på Oslo Fringe, men som jeg dessverre ikke fikk sett!) Denne performansen blir sittende som et av festivalens høydepunkt for min del. Forestillingen til Simonsen er en kommentar til infantiliseringen av kvinner i samfunnet. Simonsen portretterer karakteren «Naughty» som er en seks år gammel jente, med rosa crocks, ballettskjørt og musefletter. Under Bibbis bonanza of the bizarre får vi se Naughty gaule for full hals til One Direction’s “What makes you beautiful”. Det er vanskelig å sette fingen på hvorfor denne opptredenen er så hysterisk morsom, det er muligens fordi Anne Marie Simonsen spiller, eller rettere sagt blir Naughty, med en imponerende troverdighet, autentisitet og varme. Det er sjeldent jeg ser voksne skuespillere portrettere barn så ærlig og ektefølt som Simonsen gjør Naughty.  

Neste innslag er av en dragartist som tar publikum med storm; dragartisten danser vilt og hemningsløst, men blir avbrutt av et klipp av Kari Jaquessons kjente sitater om pandemien «her ligger det folk strødd rundt i gatene» (osv.), noe som får dragartisten til å kaste opp. Dette er en morsom og underholdene sekvens, full av energi. 

Siste performance er en fin scene om en mann som oppdager sin egen stemme. På scenen lister det seg inn en blyg mann med solbriller og tape foran munnen. Han oppdager mikrofonen på scenen, et objekt som ser ut til å ukjent for mannen. Etter en lang vurdering og nøling våger mannen å ta av seg tapen han har foran munnen og synge i mikrofonen, og ut kommer en helt fantastisk sangstemme! Mannen skvetter av sin egen stemme, men våger til slutt å synge hele sangen, før han taper igjen sin egen munn og lister seg ut av scenen. Dette er en absurd og faktisk litt rørende sekvens med en vanvittig sangprestasjon. 

Alt i alt er Bibis Bonanza of The Weird en svært underholdende, og festlig forestilling, hvor jeg til tider sitter med latterkrampe. Det beste med forestillingen er riktignok innslagene med performance, delen med «The Weird Sisters» til tider kan bli noe langtekkelig. De to karakterene, som virker nervøse for å skille seg ut, står riktignok i en fin kontrast til innslagene og formålet med forestillingen, som er å omfavne det sære. 

4 av 5 stjerner

— Kristine Brusdal
()